Store tek-selskap overleverer helsedata til amerikansk politi. Dette er data som kan brukes i rettsforfølgelsen av abortsøkere, noe som i så fall er stikk i strid med lovnader fra blant annet Google.
Retten til abort er innskrenket
Det skapte stor oppstandelse i USA da høyesterett overstyrte Roe v. Wade, dommen fra 1973 som gir retten til selvbestemt abort. Overstyringen gjør at retten til abort ikke lenger er konstitusjonelt garantert og rettighetsspørsmålet blir avgjort på delstatsnivå. 22 av USAs 50 stater har allerede strammet inn og i flere stater er abort nå delvis eller helt forbudt.
Variasjon finnes, og unntak kan som oftest gjøres om morens liv er i fare. I de fleste statene der abort nå er ulovlig er ikke aborten teknisk sett ulovlig før det har gått seks uker. Seks uker er derimot svært tidlig i en graviditet og skulle man ønsker å ta abort kan det være vanskelig å finne klinikker som tilbyr muligheten. Retten til abort er med andre ord blitt svært innskrenket.
Les også: Nerdelandslaget samler underskrifter mot giftig oppførsel i spill
Brukerdata brukes i rettsforfølgelsen av abortsøkere
De kraftige innskrenkingene har ført til at rettsvesenet i flere delstater må straffeforfølge kvinner som gjennomfører aborter. Samtidig har presset økt mot tek-giganter som Alphabet og Meta ettersom brukerdata fra deres plattformer kan brukes som bevis.
Høsten 2022 fikk historien om Jessica Burgess mye oppmerksomhet. Burgess hjalp sin 17 år gamle datter å gjennomføre en ulovlig abort i delstaten Nebraska. Burgess’ datter var over 20 måneder gravid da aborten fant sted og hun var også tiltalt for å gjemme fosteret etter aborten.
Politiet klarte derfor å overbevise Meta om å utlevere meldingsutvekslinger fra Facebook. I disse meldingsutvekslingene diskuterte også Burgess bruken av abortpiller med sin datter. Dette ble til slutt blant de viktigste bevisene politiet benyttet seg av i rettsaken.
Jakten på abortsøkende
Eksempelet fra Nebraska er ikke unikt. Lenge har det pågått konflikter mellom de store teknologiselskapene og det amerikanske rettsvesenet om hvorvidt selskapene plikter å utlevere krypterte data. Apple kom eksempelvis i en enorm konflikt med FBI da de nektet å åpne IPhonene til gjerningspersonene bak San Bernardino-terroren i 2016.
Alphabet var tilsynelatende tidlig ute for å skjerme seg selv etter at Roe v. Wade ble overstyrt. Selskapet annonserte kort tid etter overstyringen at all persondata, generert av Google, som omhandlet abort automatisk blir slettet. Dette omfatter nettsøk, meldingsutvekslinger og geolokasjoner.
Det ser derimot ut til at amerikansk politi fortsatt finner måter å hente data på. En omfattende undersøkelse fra ProPublica har vist hvordan det er store personvernshull fra Google sin side gjennom Google Analytics.
«Google blir mer og mer en hjørnestein i amerikansk politiarbeid.»
Albert Fox Cahn, jurist ved Surveillance Technology Oversight Project
Undersøkelsen, som tok for seg 11 selskaper som selger abortpiller gjennom posten, benyttet alle Google Analytics. Om politiet mistenker at abortpiller bestilles i delstater hvor abort er ulovlig, stevner politiet Alphabet for å få brukerdata utlevert.
Mange tror dette er informasjon beskyttet av personvernlover, men internettdata er ikke underlagt Health Insurance Portability and Accountability Act. Det betyr at Facebook og Google kan samle helsedata om brukere og være forpliktet gjennom stevninger og ransakelsesordre til å utlevere informasjonen.
Dette er svakheter også norske myndigheter har merket seg.
Meta og Alphabet har etter overstyringen av Roe v. Wade bare flere stevninger og ransakelsesordre å forholde seg til. Google alene mottok over 87.000 stevninger og ransakelsesordre i 2021. Det er ventet at dette bare vil øke.
