Digitaliseringen – En mulighet og en risiko for Norge

I serien «Vidunderlige digitale verden» har Teknokratiet snakket med Norges Blindeforbund. De synshemmede og blinde har erfart mye positivt med digitaliseringen. Samtidig påpeker de at samfunnet tar en stor risiko ved å digitalisere så mye.

Stor forening med ulike erfaringer

Vi kjenner til svaksynte og blinde som opplever å bli presset ut av arbeidslivet på grunn av digitale barrierer, og ikke får jobb, fordi bedriftene har systemer som ikke er mulig å bruke.

Samtidig er det mange som kunne ha mestret digitale løsninger, men som ikke får opplæringen de trenger.

Per Inge Bjerknes
Per Inge Bjerknes er generalsekretær i Norges Blindeforbund
Per Inge Bjerknes er generalsekretær i Norges Blindeforbund.

Norges Blindeforbund arbeider for rettighetene til Norges svaksynte og blinde. Forbundet har i dag rundt 8700 medlemmer fordelt på ulike fylkeslag og lokallag.

Deres arbeid inkluderer blant annet interessepolitisk påvirkningsarbeid, forskning, møteplasser, kurs og rehabilitering, arrangementer, leirtilbud, og bistandsarbeid. Målet til Blindeforbundet er et samfunn med likestilling, hvor funksjonsevne ikke skal avgjøre rettigheter og muligheter.

Det er forbundets generalsekretær, Per Inge Bjerknes, som møter Teknokratiet til en samtale om hvordan deres medlemmer opplever digitaliseringen av Norge.

Jeg ønsker først og si at det er mange svaksynte og blinde som opplever at hverdagen har blitt bedre med digitaliseringen og ny teknologi. Smarttelefoner forenkler mye. For de som behersker den nye teknologien, er tilbud og tjenester mer tilgjengelig enn før. Slik har digitaliseringen ført til mer likestilling.

Men så blir det da en enda større barrierer for de som ikke henger med. Når tjenester og tilbud ensidig tilbys digitalt, så er det mange som mister tilgangen til de tjenestene andre tar som en selvfølge. Noen mangler opplæring for å ta digitale muligheter i bruk, og noen kommer ikke til å klare dette og trenger den personlige servicen og fullgode alternativer til det digitale. Som samfunn må vi klare å ivareta alle.

Mange digitale løsninger i dag har en påstått universell utforming, men stemmer det slik dere oppfatter det?

Det er en sannhet med modifikasjoner. En del nettsteder og apper sier de er universelt utformet, men når vi tester dem er de ikke det. Kompetansen på universell utforming hos utviklere øker. Vi opplever at det går i riktig retning, men at det også er tilbakeslag.

En av de store tingene vi kjemper for er at universell utforming også skal bli et krav i fagsystemer i arbeidslivet. Vi synes det er rart at arbeidslivet har unntak for kravet om universell utforming, samtidig som det er et mål å få flest mulig i jobb.

Likevel har man gitt et unntak for fagsystemer. Det gjør at timeregistreringssystemer, fakturasystemer, systemer for varsling og HR-systemer i liten grad er universelt utformet. Rett og slett fordi det ikke har blitt stilt krav om at det skal være det.

Det burde være i samfunnets interesse at så mange som mulig kan delta i arbeidslivet, at alles kompetanse blir nyttiggjort. Da er universell utforming av arbeidslivets digitale systemer et naturlig og nødvendig krav.

Hva tror dere denne mangelen på krav kommer av?

Det er sikkert noen aktører som har solgt inn en historie om at universell utforming blir dyrt og vanskelig. Det er alltid historien når man skal stille nye krav: det blir dyrt, vanskelig, det kan true arbeidsplasser og det kan bli en konkurranseulempe for norsk næringsliv.

Hvis man først innfører det, må man så klart gi næringslivet tid. Men erfaringene viser at når man først stiller kravene klarere næringslivet å levere. Vi har en stor bedrift selv med over 300 ansatte. Mange av oss er jo svaksynte eller blinde.

Vi skulle ha nytt økonomisystem og samarbeidet da med leverandøren Xledger. Sammen har vi klart å gjøre de viktige delene av deres systemer universelt utformet. Det viser jo at det er mulig. Vi opplever at viljen til å bedre systemenes tilgjengelighet øker blant leverandørene og vi mener at dette vil bli et konkurransefortrinn for Xledger.

Dette er ikke noe de bare har gjort for oss, det har blitt en standardløsning for deres systemer.

Les også: Går til gigantsøksmål mot sosiale medier over selvmord og avhengighet

Alvorlig situasjon for enkelte synshemmede

Til tross for at det finnes selskaper villige til å tilpasse digitale løsninger, er Bjerknes klar på at det er arbeidsplasser hvor det foregår det som bare kan beskrives som diskriminering.

Det er på flere områder at det skjer, så kan man si at det er mer alvorlig på enkelte steder enn andre. Digitale læremidler i skolen er kanskje der det er aller mest kritisk nå. Leverandørene har da hevdet at digitale læremidler er universelt utformet, men det viser seg jo at de ikke er det.

Da blir synshemmede elever ekskludert fra viktige deler av undervisningen. Karakterene faller, elever får ikke vitnemål, det er dramatisk. Tilsynet for universell utforming av ikt har en viktig kontrollfunksjon, og kommuner har fått dagbøter for manglende universell utforming av digitale læremidler. Det tar imidlertid lang tid å komme i mål med tilsyn og oppretting av feil, og konsekvensene er veldig dramatiske for de som får svekket sin undervisning.

Banktjenester får vi også mange tilbakemeldinger på, spesielt fra eldre medlemmer, som opplever at de ikke lenger klarer å bruke banktjenester og må ha hjelp av familiemedlemmer. Økonomien din er veldig personlig, det samme er helse, og nå er det krav om at du må logge inn for å få timeavtaler å se prøvesvar. Noen må da ha noen de stoler på for å få tilgang til disse tjenestene.

Kjenner du til spesifikke tilfeller hvor digitaliseringen brått har endret arbeidssituasjonen til en synshemmet?

Vi har mange historier fra helsevesenet der det blir tatt i bruk nye systemer for journalføring og timeregistrering. Plutselig kan man ikke arbeide som fysioterapeut eller lignende yrker, fordi man ikke lengre har tilgang til de systemene som er helt nødvendige. Det er jo rett og slett ekskludering fra arbeidslivet.

Mange sitter da på en stor frustrasjon fordi man har en kompetanse man ønsker å bruke, og som er etterspurt, men som det likevel ikke er rom for.

Blir argumentet om at dette er kostnadsbesparende solgt inn i slike situasjoner ?

Ja. Det blir også nærmest solgt inn som en naturlov. Det er ikke tvil om at digitalisering gir mange muligheter for effektivisering, men det må gjøres på gode måter så det faktisk totalt sett er besparende.

Det hjelper lite om et sykehus sparer noen kroner på et nytt digitalt system, men eks antall personer blir uføretrygdet. Det sparer ikke staten Norge noe på.

Manglende perspektiver på digitalisering

Bjerknes er ofte invitert inn i diskusjoner og debatter om hvordan svaksynte og blinde opplever digitalisering. Det betyr ikke at deres meninger når fram.


Det er et helhetsperspektiv som mangler. Jeg var på Digitaliseringskonferansen for noen uker siden. Der snakket man om ny digital strategi for Norge, noe regjeringen jobber med. Da hørte vi bare hvor fantastisk den nye teknologien er, og mulighetene digitaliseringen gir.

Tilgjengeligheten, brukbarhet og universell utforming ble ikke nevnt med et ord. Vi tar det opp der vi kan, men det blir sjelden en sentral del av agendaen. Jeg mener det er en stor risiko i dette, fordi manglende tilgjengelighet bidrar til mer utenforskap.

Les mer
Meta og FTC

Hvordan føles det og bli oversett i denne sammenhengen?

Det blir mye «jaja, det er viktig, vi skal ta det med oss». Men vi opplever jo at de ikke gjør det. Vi skal gi dem en sjanse, men vi har alt for mange erfaringer med at det ikke skjer. Det viser også noe av denne silotenkingen man har om digitalisering i samfunnet. Da må man faktisk gjøre det i måten man tar i bruk digitaliseringen også.

Hvordan prøver dere å nå fram med budskapet deres om digitaliseringen?

Vi snakker jo med partene i arbeidslivet og tenker at det beste er om initiativene kommer derifra. Vi snakker også med representanter i regjerningen, direktorater og representanter på Stortinget. Generelt vil vi øke kunnskapen om barrierene digitaliseringen skaper.

Lyttes dere til?

Det opplever jeg er litt forskjellig. Det er ikke et veldig komplisert budskap, men de klarer ikke å se hva deres rolle er i dette. Man skyver det alltid videre. Myndighetene skylder på aktørene og leverandørene, og de skylder tilbake på myndighetene.

Går vi en del år tilbake var holdningen veldig annerledes. Da hevdet leverandørene ofte at de var universelt utformet, men var det egentlig ikke. Nå har kompetansen blitt bedre og når vi etterspør universell utforming er de ærlige på at de ikke har det, men de er interessert i å utarbeide det. Det skjer jo ikke noe av seg selv.

Om noe ikke skjer, hva er verst tenkelig scenario?

Det er jo at svaksynte og blinde faller ut av skole, arbeidsliv og arenaer der vi har vært fullt til stede. Dette kan representere et veldig stort tilbakeslag for likestillingen i samfunnet. Tas ikke dette tak i kommer det til å få store konsekvenser for alle som ikke er en del av det digitale samfunnet.

Jeg skulle ønske at brukerperspektivet var til stede fra begynnelsen, ikke noe man la til. Universell utforming skal ikke være en tilpasning til slutt, men en naturlig del av å lage nettsider, apper, programmer og digitale løsninger generelt. Det er både behov for kompetanse om det og krav.

Skal alle være med på digitaliseringen krever det opplæring. Selgere av alle digitale systemer sier at systemene forklarer seg selv. Slik er det ofte ikke. Mange synshemmede har rett til å få opplæring i dette utafra opplæringsloven, men få kommuner ser at de har det ansvaret.

Les også: Kunstig intelligens kan gjøre tjenesteutsetting av IT-tjenester unødvendig

Ansvarlig redaktør: Ole Magnus Kinapel.
Ta kontakt på desk(at)teknokratiet.no
© 2023 Teknokratiet.