Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.(III Fritt Ord)
Interessen for kunstig intelligens har vokst de siste årene. Det er tydelig for stiftelsen Fritt Ord, som har mottatt mange søknader til prosjekter knyttet til tematikken.
Interessen for kunstig intelligens har kommet sakte, men sikkert.
Joakim Lie
Det forteller Joakim Lie. Han er prosjektleder i Fritt Ord og arbeider blant annet med behandling av søknader. Han forklarer at det er mange eksempler på at stiftelsen har gitt midler til prosjekter om kunstig intelligens (KI), og at det skjedde lenge før KI ble så aktualisert.
For eksempel fikk forfatteren Per Kristian Bjørkeng støtte til å skrive bok om KI i 2017. Det var etter min mening en god innføring i tematikken. Den forsøker å få oss til å forstå og tar opp en del av utforingene teknologien fører med seg.
Fritt Ord støttet en dokumentarfilm som heter iHuman med regissør Tonje Hessen Schei. Den handler om å krige med avansert teknologi der soldatene fjernstyrer krigen på lang avstand. Hva slags problemstillinger gir det?
Jeg vil si interessen har utviklet seg i tråd med samfunnsdebatten. Men vi ser jo nå at det brer om seg mer enn tidligere. Søknadene som kom inn i Biblioteksutlysningen kan være et eksempel på det.
Det Lie sikter til er den årlige, åpne utlysningen til Fritt Ord som skal bidra til litteratur og sakprosaformidling. «Ny norsk sakprosa» er spesifikt rettet mot biblioteker og deres formidlingsarbeid.
Det deles ut 2 395 000 kroner i støtte og i år var kunstig intelligens temaet som oftest gikk igjen i søknadene.
Bibliotekene opplever at mange som besøker dem spør om det, og er opptatt av det. Der kom interessen tydelig til utrykk.
Har dere, gjennom søknadene dere mottar, noe inntrykk av hva bibliotekene tenker om kunstig intelligens? Er det bekymring, nervøsitet eller nysgjerrighet?
Jeg oppfatter ikke at uroen er veldig sterk eller påtagelig. Det er mer nysgjerrighet med stikkordene: ønske å forstå. Det fremstår som og er overveldende store temaer. Hvordan kan vi forstå det og hvordan kan vi komme inn i det? Det mener jeg kanskje er mer treffende enn dette med uroen.
Hvordan kan vi forstå det og hvordan kan vi komme inn i det? Det mener jeg kanskje er mer treffende enn det med uroen. Noen av arrangementene hadde tydelige bevisste innslag om både fordeler og ulemper ved AI.
Jeg vet ikke om det er som i USA, der man omtrent tenker at man må stoppe KI. Jeg tenker at vi har en mer intelligent nyansert holdning.
I tillegg til den omtalte bibliotekutlysningen, støtter Fritt Ord andre prosjekter hvor kunstig intelligens er tematisert.
Vi har støttet et prosjekt med fotograf Jonas Bendiksen. Han reiste til byen Veles (Nord-Makedonia, red.anm.) der det produseres mye falske nyheter, og tok bilder . Men bildene han selv presenterer fra Veles er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Så det er meta og det er utforskning, og en måte overaske seeren på.
Det er jo for å utforske å vise potensielt skadelige sider. Men det gjøres på en leken måte, hvor det ikke bare er uro. Man kan bli litt sliten av holdningene om at man ikke kan tro på noe lenger.
Men vi har ikke mottatt mange søknader hvor kunstig intelligens er tema.
Har dere mottatt søknader til prosjekter hvor det er mer dommedags-vinkling fra søkerne?
Det er mer en prøve å forstå-vinkling. Hvordan kan KI brukes? Avisen iTrømsø har fått støtte av Fritt Ord nylig. De vil bruke kunstig intelligens til å kartlegge sosiale forskjeller i Tromsø. Det er det ikke noe uro eller dommedagsprofeti i. De ser for deg større nyhets- og informasjonssystemer som kan brukes i en lokal sammenheng.
Jeg tenker det er en hårfin balanse mellom positive og negative scenarioer for teknologien. Sånn sett mener jeg at søkerne fremstår modne og i tråd med realiteter og faglig forståelse. Det er ikke i seg selv fantastisk eller et helvete, det er måten det tas i bruk som er det essensielle.
Tenker du at det er denne nysgjerrigheten som er den beste måten å håndtere inntoget til kunstig intelligens?
Jeg registerer at en del forskere og journalister som går inn i tematikken, kommer ut med et nyansert blikk. Det går fra skremsel til nyanser. Francis Fukuyama var i Oslo i sommer og kom til samme konklusjon.
Både hypen og skremselspropagandaen rundt KI er overdrevet, men det er klart at dette er noe som vil gripe inn i både arbeidsliv og samfunnsliv. Det er kanskje en sunn treghet som gjør at man ser det an før man kan se hva det leder til.
Til tross for at kunstig intelligens er et sentralt tema i det offentlige ordskiftet, har ikke Fritt Ord mottatt nevneverdig mange søknader hvor KI er i fokus.
Det er den nevnte bibliotekutlysningen, filmen jeg nevnte, noen fotoprosjekter og et avisprosjekt.
Er det kanskje på grunn av berøringsangst?
Det er jo et stort tema og det gjelder å finne noen avgrensinger. Forsvar og krig, dokumentarfoto, man trenger litt tid til å finne frem til de avgrensede problemstillingene. På en måte er jo det litt betryggende, at det ikke bare er en hype som dikterer søknaden.
Fritt Ord skal støtte det frie ord og offentlig debatt. Generativ KI kan produsere meninger og ytringer for enkeltpersoner. Hvordan kan dette påvirke synet på offentlig debatt?
Måten vi ser at KI brukes til å produsere tekst og bilder gjør at vi må være skjerpet som mottakere. Vi må bli mer kritiske. Det er jo et mantra som sies en del, men det er jo en sannhet. Vi må vurdere mer kritisk informasjonen rundt oss.
Vi lever ikke bare i en tid der det er lett å manipulere teknologi, vi lever faktisk også i en tid hvor det er lettere å undersøke kritisk gjennom den samme teknologien. Det er en dynamikk der. Man kan si at det er lettere å få maskinene til å tenke for oss, men det er også lettere å avsløre det og ettergi informasjonen.
Dette er noe vi må finne ut av. Det er noe spennende med tiden vi lever i. Men igjen føler jeg at det å gå rett på bekymringen ikke er rett. Det er mer dynamisk og komplekst enn som så.
Man kan si det samme om å ha andres meninger og gjøre dem til sine egne. Integritet, troverdighet, man får en helhetssituasjon som er viktig. Situasjonen vi lever i dag gjør at vi må være mer kritiske mediebrukere. Det er noe vi fokuserer prosjektene våre med den videregående skole.
Konspirasjonsteorier var tema i fjor og årets prosjekt heter «Jeg skroller, altså er jeg«. Det handler om å leve livet i det digitale, og vi inviterer skolene til å gå inn i denne tematikken.
Skulle du ønske å søke støtte fra Fritt Ord, kan du finne informasjon her: Hvordan søke støtte
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.
NyhetsbrevMeld deg på vårt nyhetsbrev!
Meld deg på Teknokratiets nyhetsbrev og les hundrevis av artikler helt gratis. Vi lover å ikke spamme inboxen din!
