Trykk “Enter” for å komme videre

Ny undersøkelse: Covid-19 fremskynder inntoget av kunstig intelligens

Alt henger sammen.

Kunstig intelligens har vært et buzz word lenge. Og det brukes ukritisk i hytt og pine. Men hva er egentlig kunstig intelligens?

Ofte omtaler man maskinlæring som kunstig intelligens. Men maskinlæring har vært brukt siden 50-tallet og er ikke nødvendigvis smart.

Man lærer opp en maskin til én bestemt ting ved å mate den med store mengder data og deler opp data i treningssett og testsett. Det kan dreie seg om kategoriserte bilder av hunder og katter.

Deretter lar man maskinen forsøke å finne ut hva som er hunder og katter. Når maskinen har rett får den beskjed om det, og vise versa. Den registrerer resultatene og forstår bedre og bedre hva som er et bilde av en hund og hva som er en katt. Til slutt tester den kunnskapen mot testsettet for å se hvor god den har blitt.

Når maskinlæringen er blitt skikkelig god kan den med forskjellige teknikker brukes til at fra å skrive artikler om teknologi, til å kjenne igjen trafikkskilt og vinne over verdensmestere i det kinesiske brettspillet Go.

Og det er det vi mener når vi snakker om kunstig intelligens. Til forveksling med kunstig bevissthet som ofte er tema i sci-fi og fremtidsvisjoner.

For at en kunstig intelligens skulle være bevisst, måtte maskinen hatt et perspektiv, et jeg og en følelse av å være tilstede.

Uansett, på bare noen få måneder har digitaliseringen av norske virksomheter hoppet flere år frem i tid som en følge av Covid-19.

I en fersk undersøkelse foretatt av Norstat på vegne av IT-selskapet Computas kommer det frem at 1 av 4 norske bedriftsledere planlegger å ta i bruk kunstig intelligens det neste året.

Annonse

– Det ser ut til at flere har fått øynene opp for hvilken verdi praktisk anvendelse av kunstig intelligens kan gi. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, og norske bedrifter har et fortrinn med en moden infrastruktur for digitalisering. Jeg tror den generelle holdningsendringen til digitalisering vi har sett de siste månedene, er mye av forklaringen på at vi nå går fra hype til faktisk utnyttelse.

Administrerende direktør i Computas, Trond Eilertsen
Administrerende direktør i Computas, Trond Eilertsen. (Ill: Computas)

Nå er mange bedrifter under press og kunstig intelligens, eller maskinlæring og automatisering, kan gjøre arbeidsplassene mer effektive.

Betyr det at Covid-19 ikke bare går hardt utover verdensøkonomien nå, men kommer til å fremskynde arbeidsløsheten man forventer å se de kommende årene på grunn av automatiseringen?

Først ble man isolert, så ble man bedt om slutte å reise, se familien, gå på konsert, møte mennesker, deretter ble man permitert og nå tar robotene over din gamle jobb. I disse dager lanserer Microsoft og Sony nye konsoller med mer fotorealistisk grafikk enn noensinne. For et par måneder siden kom det nye Microsoft Flight Simulator, som lar deg fly gjennom en fotorealistisk kopi av verden. Kanskje vi ikke trenger den virkelige verden mer?

Ved inngangen av året presenterte regjeringen Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens. Rett før koronautbruddet.

Men ifølge Computas kjenner 9 av 10 av landets bedrifts- og organisasjonsledere ikke til innholdet i strategien, og bare under halvparten har i det hele tatt hørt om den.

Men skal samfunnet bli helautomatisert bør man nok ha og overholde en overordnet plan. Sci-fi viser oss gang på gang hvordan det går når kunstig intelligens løper løpsk.

Kilde: Computas’ pressemelding.

Ønsker du deg mer som dette? Støtt oss med 20 kroner i måneden!