Teknologisk utvikling har gjort livene til de døve og hørselshemmede betraktelig bedre. Men digitalisering har kommet med en pris: De døve og hørselshemmedes kultur og identitet er under press.
En språklig og kulturell minoritet
Det er Norges Døveforbunds Generalsekretær Petter Noddeland som møter Teknokratiet til intervju. Noddeland er tydelig på at for de døve og hørselshemmede har digitaliseringen i stor grad vært bra.
Norges Døveforbund har i dag 2300 medlemmer, fordelt på 18 lokale foreninger. Forbundets medlemmer identifiserer seg som en språklig og kulturell minoritet som bruker tegnspråk. Det er ca 20 000 mennesker som bruker tegnspråk i Norge i dag, og dette er forbundets målgruppe.
Digitaliseringen har vært fantastisk for døve og hørselhemmede
Et godt eksempel er at man nå kan bestille mat over nettet, og via en app. Det er fantastisk for døve og hørselshemmede å slippe å ringe å bruke tolk for å avtale noe.
Petter Noddeland
Siste nytt er at mange land, foreløpig ikke Norge, utvikler tegnspråk-oversettere gjennom digitale avatarer. Jeg tror at om få år vil det være systemer hvor noen prater og så kommer det en avatar på en skjerm som oversetter til tegnspråk.
Men utviklingen av disse systemene er utfordrende siden tegnspråk er et tredimensjonalt språk. Det er mye mimikk, gester og tegn som ligner på hverandre. Mange små nyanser blir ikke blitt fanget opp av teknologien ennå, men nå forsøker man å knekke koden.
Noddeland håper at dette også er systemer som kan integreres i det norske samfunnet.
Nylig var det dramatikk under Wagner-gruppens marsj mot Moskva. Det var direktesending på NRK klokken ni på morgenen, men tegnspråktolken kom ikke før klokken tolv. Mange døve og hørselshemmede følte at de ikke fikk med seg hva som skjedde.
NRK sier at det er et pengespørsmål og at de ikke har midler til å ha en tegnespråktolk tilgjengelig hele tiden. En løsning kan være en avatar.
Det er jo forskjellige tegnspråk verden over. Jeg tror de største tegnspråkene, som engelsk og amerikansk, får avatar først, men etter hvert vil det komme til mindre tegnspråk som det norske. Her brukes det mye AI-teknologi. Dette vil bli et tema på en stor konferanse som skal avholdes i Sør-Korea i juli.
Les også: Alderdom i en digital verden
Teknologiens bakside
Til tross for at de døve og hørselshemmede har erfart mye positiv gjennom digitalisering, har ny teknologi skapt uventede problemer.
På 1990-tallet begynte cochleaimplantat (CI) og bli mer vanlig. Implantatene opereres inn i sneglehuset i øret og har gjort at mange døve og tunghørte får delvis hørsel.
Mange døve har operert inn CI slik at man kan høre litt og snakke talespråk. Det er bra, men det betyr også at mange sender barna på vanlig skole, istedenfor døveskole. Det har blitt veldig mange mindre elever på døveskoler og mange er lagt ned.
Men CI fungerer ikke optimalt. Det blir ikke som en normal hørsel. Vi ser tydelig at antallet som har tegnspråk på skolen har gått drastisk ned. De siste årene har utviklingen vært stabil, men i land som Danmark har nesten ingen tengspråkundervisning. Det danske tegnspråket er nå regnet som et truet språk.
Barna der lærer talespråk og blir forsøkt integrert. Det mener vi er en misforståelse. Barna som har CI er fortsatt hørselshemmede. De bør også få tegnspråk. Her i Norge er det heldigvis flere som får det, men i Sverige er det mer akseptert at barn med CI får begge deler.
– Dette er påpekt i den nye NOUen (Norges offentlige utredninger) «Tegnspråk for livet — Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk». Vi er litt skuffet over at større riksmedier, som NRK og VG, ikke har dekket dette, eller nevnt NOUen.
Hva tenker dere om at teknologien som skal være til hjelp for hørselshemmede har en slik påvirkningen på døves kultur?
Norges Døveforbund er positive til CI. Men vi mener det er viktig at samfunnet aksepterer at det ikke er en normal hørsel. De må få tilbud til tegnspråk også. Ja takk, begge deler, sier vi.
Er dette ønsker dere føler blir lyttet til?
Både og. På 2000-tallet sa vi det samme, men da ble vi ikke hørt. Det medisinske samfunnet sa at de som var operert med CI skal fungere som normale barn. Men etter hvert så de at barna ikke utviklet språk på sammen måte.
Nå er det mer samarbeid, blant annet med Rikshospitalet, og vi har samme forståelse av at barn burde få begge deler.Men Kunnskapsdepartementet ser fortsatt at færre velger å lære tegnspråk og de pedagogiske tilbudene legges ned. Det tilbudet trenger vi, så det er et paradoks sånn sett.
Tror du avatar-løsningene du beskrev tidligere kan ha påvirkning på dette?
Det er mange som har dårlig tilgang på tegnspråk ute i distriktene og her vil avatarer fungere som en erstatning for eksempel tegnspråktolk.
Men full erstatning for tegnspråkmiljø er det ikke. Vi kan trekke parallell til ChatGPT. Kunstig intelligens erstatter ikke en venn eller sosialt liv.Til det trenger vi fortsatt mennesker. Avatar som snakker flytende tegnspråk skaper ikke tegnspråkmiljø.
