Glem kunstig intelligens. Nå skal hjernevev brukes i datamaskiner.

Slik ser våtvare ut i Ex Machina.

Mens ChatGPT og kunstig intelligens tar verden med storm har noen forskere fokus på en ganske annen teknologi. I en artikkel publisert i Frontiers tirsdag presenteres et nytt begrep og potensielt ‘buzz-ord’: ‘Organoid intelligens’.

Det er ikke lenger fjern science-fiction å se for seg hjernevev brukt i datamaskiner, skal vi tro et internasjonalt team av forskere ved John Hopkins universitet. I artikkelen introduseres begrepet ‘organoid intelligens’ som omfavner et forskningsfelt der man utvikler biologiske datamaskiner basert på 3D-kulturer av menneskelige hjerneceller. Helst på etisk forsvarlig vis.

Biologisk databehandling kan bli raskere, mer effektivt og kraftigere enn silikonbaserte maskiner, med kun en brøkdel av energibehovet. En menneskehjerne har rundt regnet 100 teraflops regnekraft (100 billioner beregninger per sekund), men bruker bare rundt 20 watt. Til sammenligning har et toppmoderne Nvidia GeForce RTX 3090 Ti-skjermkort 40 teraflops regnekraft, men bruker opptil 500 watt strøm.

Et forstørret bilde av laboratoriet-grodd organoid-hjernevev. (Ill: Thomas Hartung, Johns Hopkins University.)

Hjernen er overlegen datamaskiner

Vi mennesker er håpløse i matematikk sammenlignet med datamaskiner. Matematikk følger forutsigbare ‘enkle’ regler og er greit å arbeide med for sekvensielle datamaskiner. Men til å håndtere kompleks informasjon som bildegjenkjenning, eller å ta valg basert på usikker informasjon og fylle inn manglende biter, er vi fortsatt overlegne, heter det i artikkelen. Hjerner kan utføre både sekvensiell og parallell databehandling, mens datamaskiner er begrenset til førstnevnte.

Silisium nærmer seg sin fysiske grense

Dette potensialet vil forskerne utnytte. Den organoide intelligensen kan bygge på hjernestrukturer som ligner den som gir mennesker kognitive funksjoner. Hjernen har en utrolig evne til å lagre informasjon med omtrent 2500 TB lagringsplass, omregnet fra de 86-100 milliarder nevroner med mer enn 1015 koblinger.

Vi nærmer oss den fysiske grensen for silisiumbrikker fordi det ikke er plass til flere transistorer. Men det er annerledes med hjernen. Den har rundt 100 milliarder nevroner koblet sammen over 1015 koblinspunkter. Det er en enorm forskjell fra dagens teknologi.

Les mer
Valorant Northern Showdown

Thomas Hartung, forsker ved JHU og medforfatter av studien.

Hva tenker en hjerne i en datamaskin?

Tidligere har noen av de samme forskerne som står bak denne studien, deltatt i et forsøk der man lærte hjerneceller i en petriskål å spille Pong.

Spørsmålene er mange: Hvordan oppleves det å være en hjerne på en tallerken som spiller Pong? Eller hvordan føles det å være en innebygget del av en datamaskin?

Forskerne understreker at prosjektet bør ta fullt hensyn til etiske implikasjoner og utvikle en felles ontologi.

Her spiller hjernevev Pong i prosjektet ‘DishBrain’ fra 2022.

Ansvarlig redaktør: Ole Magnus Kinapel.
Ta kontakt på desk(at)teknokratiet.no
© 2023 Teknokratiet.